Få tilbud av eiendomsmeglere

  • Ett enkelt skjema

  • Utvalgt av Meglervalg

  • Lokalkjent i ditt område

  • Gratis og uforpliktende

Innhold

Få tilbud av eiendomsmeglere

  • Ett enkelt skjema

  • Utvalgt av Meglervalg

  • Lokalkjent i ditt område

  • Gratis og uforpliktende

Dokumentavgift: Hva er det, og når må du betale det?

Dokumentavgift er en avgift som du må betale når du kjøper eller overtar fast eiendom, som bolig, hytte eller næringseiendom. Avgiften er på 2,5 prosent av eiendommens salgsverdi, og skal betales ved tinglysing av skjøtet eller hjemmelserklæringen som overfører eiendomsretten til deg.

Dokumentavgiften er en inntekt for staten, og har til formål å finansiere tinglysingsordningen og andre offentlige tjenester. Dokumentavgiften ble innført i 1976, og har siden blitt justert flere ganger.

I denne artikkelen vil vi forklare hva dokumentavgift er, hvordan den beregnes, hvem som må betale den, og hvilke fritak og unntak som finnes. Vi vil også gi deg noen tips til hvordan du kan spare penger på dokumentavgiften, og hvor du kan finne mer informasjon om emnet.

Dokumentavgift og hussalg

Hva er dokumentavgift?

Dokumentavgift er en engangsavgift som du må betale når du kjøper eller overtar fast eiendom i Norge.

Fast eiendom omfatter blant annet:

  • Bolig (enebolig, rekkehus, leilighet osv.)
  • Fritidseiendom (hytte, sommerhus osv.)
  • Næringseiendom (kontor, butikk, lager osv.)
  • Tomt
  • Bygning på fremmed grunn
  • Festerett til tomt eller bygning

Dokumentavgiften skal betales ved tinglysing av det dokumentet som overfører eiendomsretten til deg. Dette kan være et skjøte eller en hjemmelserklæring.

Et skjøte er et dokument som bekrefter at du har kjøpt eller fått overdratt eiendommen fra en annen person eller et selskap. Et skjøte må fylles ut og signeres av både selger og kjøper, og sendes til Kartverket for tinglysing.

En hjemmelserklæring er et dokument som bekrefter at du har overtatt eiendommen i forbindelse med arv, skifte eller uskifte. En hjemmelserklæring må fylles ut og signeres av deg selv og eventuelle andre arvinger eller medeiere, og sendes til Kartverket for tinglysing.

Tinglysing er en offentlig registrering av rettigheter og plikter knyttet til fast eiendom. Formålet med tinglysing er å sikre at alle kan få vite hvem som eier eiendommen, og om det finnes heftelser eller servitutter på den. Tinglysing skjer elektronisk hos Kartverket.

Hvordan beregnes dokumentavgiften?

Dokumentavgiften beregnes ut fra eiendommens salgsverdi på tinglysingstidspunktet. Salgsverdien er det beløpet som du har betalt eller skal betale for eiendommen, inkludert eventuelle tilleggskostnader som opparbeidelse av tomt, oppføring av bygning osv.

Dokumentavgiften utgjør 2,5 prosent av salgsverdien. Det betyr at hvis du kjøper en bolig for 4 millioner kroner, må du betale 100 000 kroner i dokumentavgift.

[…] hvis du kjøper en bolig for 4 millioner kroner, må du betale 100 000 kroner i dokumentavgift.

Du kan bruke en kalkulator for å regne ut hvor mye dokumentavgift du må betale for en bestemt eiendom. Eller så kan du lett regne det ut selv når du vet salgsverdien.

Hvem må betale dokumentavgiften?

Som hovedregel er det du som kjøper eller overtar fast eiendom som må betale dokumentavgiften. Det er imidlertid noen unntak fra denne regelen:

  • Hvis du kjøper eller overtar fast eiendom fra staten, fylkeskommunen eller kommunen, er det de som må betale dokumentavgiften
  • Hvis du kjøper eller overtar fast eiendom fra et aksjeselskap, et sameie eller et borettslag, er det de som må betale dokumentavgiften
  • Hvis du kjøper eller overtar fast eiendom fra en stiftelse, en forening eller et trossamfunn, er det de som må betale dokumentavgiften, med mindre eiendommen er en bolig eller en fritidseiendom

Du må betale dokumentavgiften innen 6 uker etter at du har sendt inn skjøtet eller hjemmelserklæringen til Kartverket. Du vil få tilsendt en faktura fra Kartverket med betalingsinformasjon.

Hvis du ikke betaler dokumentavgiften innen fristen, vil du få et purregebyr på 260 kroner. Dersom du fortsatt ikke betaler, vil du få et inkassovarsel med et gebyr på 700 kroner. Hvis du fremdeles ikke betaler, vil saken bli sendt til Statens innkrevingssentral, som kan ta utlegg i eiendommen din eller andre verdier.

Hvilke fritak og unntak finnes det for dokumentavgiften?

Det finnes noen situasjoner der du kan slippe å betale dokumentavgift, helt eller delvis. Disse situasjonene er:

Overføring av fast eiendom mellom ektefeller

Du trenger ikke å betale dokumentavgift hvis du overfører fast eiendom til din ektefelle, enten som gave, forskudd på arv eller ved skifte av felleseie ved separasjon eller skilsmisse.

Overføring av felles bolig mellom samboere

Du trenger ikke å betale dokumentavgift hvis du overfører din andel av en felles bolig til din samboer ved samlivsbrudd, forutsatt at dere har bodd sammen i minst to år eller har felles barn.

Arv av fast eiendom

Du trenger ikke å betale dokumentavgift hvis du arver fast eiendom i samsvar med arvelovens regler, enten ved dødsfall eller ved uskifte. Dette gjelder også hvis du arver fast eiendom gjennom et testament, med mindre testamentet gir deg en større andel enn det du ville fått etter arveloven.

Overføring av fast eiendom til barn

Du kan få redusert dokumentavgiften hvis du overfører fast eiendom til ditt barn eller stebarn under 22 år, enten som gave eller forskudd på arv. Du må da betale dokumentavgift av den delen av salgsverdien som overstiger 100 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Per 1. mai 2023 er G på 106 399 kroner, så grensen er på 10 639 900 kroner.

Overføring av fast eiendom til næringsvirksomhet

Du kan få redusert dokumentavgiften hvis du overfører fast eiendom fra deg selv til et aksjeselskap, et ansvarlig selskap eller et kommandittselskap der du selv eier minst 80 prosent av kapitalen og stemmene. Du må da betale dokumentavgift av den delen av salgsverdien som overstiger bokført verdi i ditt regnskap.

Overføring av fast eiendom ved omdanning til aksjeselskap

Du trenger ikke å betale dokumentavgift hvis du overfører fast eiendom fra deg selv til et aksjeselskap som opprettes ved omdanning av din personlige næringsvirksomhet. Dette forutsetter at du selv eier alle aksjene i det nye selskapet.

Overføring av fast eiendom ved fisjon eller fusjon

Du trenger ikke å betale dokumentavgift hvis du overfører fast eiendom fra et aksjeselskap til et annet aksjeselskap som følge av en fisjon eller en fusjon. Dette forutsetter at det ikke skjer noen endring i eierforholdene i de involverte selskapene.

Overføring av fast eiendom ved reseksjonering

Du trenger ikke å betale dokumentavgift hvis du overfører fast eiendom fra deg selv til en annen person eller et selskap som følge av en reseksjonering. En reseksjonering er en endring av grensene mellom to eller flere eiendommer, som må godkjennes av kommunen.

Overføring av fast eiendom ved heving av kjøp

Du trenger ikke å betale dokumentavgift hvis du overfører fast eiendom tilbake til selgeren fordi du har hevet kjøpet på grunn av vesentlig mangel eller forsinkelse. Dette forutsetter at du har betalt dokumentavgift ved det opprinnelige kjøpet, og at du får tilbakebetalt hele eller deler av kjøpesummen.

Overføring av fast eiendom ved ekspropriasjon

Du trenger ikke å betale dokumentavgift hvis du overfører fast eiendom til staten, fylkeskommunen eller kommunen som følge av en ekspropriasjon. En ekspropriasjon er en tvungen overføring av eiendomsrett mot erstatning, som må vedtas av myndighetene.

Dette er noen av de vanligste situasjonene der du kan slippe eller redusere dokumentavgiften. Det finnes også andre fritak og unntak som gjelder for spesielle tilfeller, som du kan lese mer om i dokumentavgiftsloven og på nettsiden til Kartverket.

Hvordan kan du spare penger på dokumentavgiften?

Det er dreier seg om mange penger når man skal selge/kjøpe hus. Derfor vil vi gjerne vite alt og ha alle fakta på bordet. En ting er husets tilstand. Må det gjøres noen oppgraderinger? Hvordan er det med skadedyr? Kan man for eksempel selge bolig med skjeggkre?

Dokumentavgiften kan utgjøre en stor del av de totale kostnadene ved å kjøpe eller overta fast eiendom. Derfor kan det være lurt å tenke på hvordan du kan spare penger på denne avgiften. Her er noen tips til hvordan du kan gjøre det:

Sjekk om du har krav på fritak eller redusert avgift

Som vi har sett, finnes det flere situasjoner der du kan slippe eller redusere dokumentavgiften. Hvis du tror at du har krav på et slikt fritak eller unntak, må du huske å oppgi det på skjøtet eller hjemmelserklæringen som du sender til Kartverket. Du må også kunne dokumentere grunnlaget for fritaket eller unntaket hvis Kartverket ber om det

Vurder å kjøpe andel i borettslag eller aksjeselskap i stedet for selveierbolig

Hvis du kjøper en andel i et borettslag eller et aksjeselskap som eier en bolig, trenger du ikke å betale dokumentavgift for boligen. Du må bare betale tinglysingsgebyr for pantobligasjonen som sikrer lånet ditt i borettslaget eller aksjeselskapet. Dette gebyret er på 585 kroner per pantobligasjon. Hvis du kjøper en selveierbolig, må du betale dokumentavgift for hele boligens verdi, i tillegg til tinglysingsgebyr for skjøtet og eventuelle pantedokumenter

Vurder å kjøpe nybygg i stedet for brukt bolig

Hvis du kjøper en nybygd bolig direkte fra utbyggeren, trenger du ikke å betale dokumentavgift for tomteverdien. Du må bare betale dokumentavgift for byggekostnadene. Hvis du kjøper en brukt bolig, må du betale dokumentavgift for hele boligens verdi, inkludert tomteverdien

Vurder å kjøpe bolig med lav salgsverdi

Dokumentavgiften beregnes ut fra salgsverdien til boligen, så jo lavere salgsverdi, jo lavere avgift. Hvis du har mulighet til å kjøpe en bolig med lav salgsverdi, for eksempel en mindre bolig, en bolig med behov for oppussing, eller en bolig i et mindre attraktivt område, kan du spare penger på dokumentavgiften

Vurder å forhandle om hvem som skal betale dokumentavgiften

Selv om det er vanlig at kjøperen betaler dokumentavgiften, er det ikke noe i veien for å forhandle om dette med selgeren. Hvis du har et godt forhandlingskort, for eksempel at du kan betale kontant, at du kan overta boligen raskt, eller at du kan tilby en høyere pris, kan du kanskje få selgeren til å dekke hele eller deler av dokumentavgiften

Se våre 5 tips for hvordan få flere på visning?

Hvor kan du finne mer informasjon om dokumentavgiften?

Hvis du vil vite mer om dokumentavgiften, kan du besøke nettsiden til Kartverket, som er den offentlige etaten som har ansvar for tinglysing og innkreving av dokumentavgift. Der kan du finne mer informasjon om reglene, satsene, fristene, kalkulatoren og klageadgangen for dokumentavgiften.

Du kan også lese mer om dokumentavgiften på nettsiden til Skatteetaten, som er den offentlige etaten som har ansvar for å behandle klager og søknader om dispensasjon fra dokumentavgiften. Der kan du finne mer informasjon om rettskildene, rundskrivene og klageprosessen for dokumentavgiften.

Du kan også kontakte Kartverket på telefon 32 11 80 00/800 80 000 eller e-post [email protected] hvis du har spørsmål eller trenger hjelp med dokumentavgiften.

Oppsummering

Dokumentavgift er en avgift som du må betale når du kjøper eller overtar fast eiendom i Norge. Avgiften er på 2,5 prosent av eiendommens salgsverdi, og skal betales ved tinglysing av skjøtet eller hjemmelserklæringen som overfører eiendomsretten til deg.

Det finnes noen situasjoner der du kan slippe eller redusere dokumentavgiften, helt eller delvis. Disse situasjonene er blant annet overføring av fast eiendom mellom ektefeller, samboere, arvinger eller næringsdrivende.

Det finnes også noen tips til hvordan du kan spare penger på dokumentavgiften, blant annet ved å kjøpe andel i borettslag eller aksjeselskap, nybygg i stedet for brukt bolig, bolig med lav salgsverdi, eller ved å forhandle med selgeren om hvem som skal betale avgiften.

Hvis du vil vite mer om dokumentavgiften, kan du besøke nettsiden til Kartverket eller Skatteetaten, eller kontakte dem på telefon eller e-post. Du kan også bruke en kalkulator for å regne ut hvor mye dokumentavgift du må betale for en bestemt eiendom.